kryssogtvers.com

Spørsmål og kommentarer vedrørende denne side kan rettes til webansvarlig

Copyright © 2004 Dagny Lysaker

Utstyrsrapport

Skiutstyr

Spise-sove-komfort

Ytterklær

Undertøy og småplagg

Dippedutter

Hundreogsyv dagers sammenhengende turliv er en hard test for turutstyret. En del slitasje og utskiftninger hadde vi regnet med. Men at de nye Event-jakkene fra Rab skulle begynne å gå i oppløsning allerede etter en knapp uke, var nokså skuffende! For ikke å snakke om seks ødelagte termoser fordelt på to personer. Totaltinntrykket er likevel at det meste av utstyret vårt har fungert bra. Kortfellsystemet fra Åsnes er genialt! Og dunjakkene våre, som har vært både favorittplagg, hodepute og kosebamse, anbefales varmt ?! Mer detaljerte tilbakemeldinger på hver av rekvisittene i og utenfor sekken følger under.

Skiutstyr

Ski:

Alle fem gikk på Åsnes Rago med kortfellsystem. Vi fikk kjøpe B-vare-ski direkte fra fabrikken. Skiene egnet seg etter vår mening UTMERKET for vårt bruk! Passe mye spenn, fin bredde, solide stålkanter, relativt lav vekt. Sålen ble naturlig nok temmelig slitt etterhvert, men dette skyldes nok heller hyppig og dyptpløyende steinsliping etter naturmetoden enn dårlig kvalitet. Fellelåssystemet for kortfell fungerte supert! På gnistrende blåswix-dager lønner det seg selvsagt å smøre. Men på vanskelig føre der alt annet blir bakglatt, var kortfellen en god venn! Særlig på fuktig snø. Litt lugging og ”suging” innimellom som med alle feller, men MYE bedre gli enn med langfell. Kortfellen gav også såpass godt feste i bratte oppoverbakker at vi knapt brukte langfellene på turen.

Bindinger:

Her valgte vi litt ulike løsninger, først og fremst fordi ikke alle fikk de samme skiskoene til å passe på beina.
Rottefella BC manuell. To av fem hadde rottefellabindinger. Disse fungerte bra, frøs ikke, men ble litt tregere etter hvert og måtte smøres et par ganger. En binding gikk i stykker mellom Umbukta og Saltfjellet. Dette skyldtes sannsynligvis feilmontering som gjorde at bindingen stod litt i spenn.
Salomon BC manuell (2/5). God binding. Lite forskjellig fra Rottefella å gå med. Blir treg i kulde. Smøring med silikonspray hjelper, men vi hadde likevel problemer med støvler som satt fast noen ganger.
Rottefella M98, 75mm (1/5). Solide, fungerer bra, god stabilitet – særlig i utforbakker. Krever litt justeringer underveis, og dette er ikke alltid så lett å få til med is på skruene og kalde fingre.

Staver:

Bare èn kjøpte nye staver før turen. Resten gikk med det de hadde fra før. 4/5 hadde teloskopstaver. Det var en fordel å kunne justere høyden på stavene, blant annet når vi måtte ta av oss skiene og gå på beina enkelte strekk. Den av oss som ikke hadde teloskopstaver, gikk med Swix fjellstav. Denne staven hadde en mye spissere pigg enn de øvrige. En kjempefordel på isete føre – blant annet da vi måtte stake over Røssvatnet på stålholke!! To av oss merket at vi hadde fått ”trigger-finger” helt på slutten av turen; en eller flere fingre ”henger seg opp” pga en hevelse på bøyesenen. Årsaken er sannsynligvis langvarig trykk fra staven mot innsiden av håndflaten. Begge de som har fått dette problemet gikk med Gipron-staver med forholdsvis stor diameter på grepet/holken. Kankje lønner det seg med en smalere holk på en så lang tur?

Skistøvler:

Ingen skisko er laget for å være våte sammenhengende i mer enn hundre dager...
Alpina 1600 (2/5). Grei støvel, men blir fort våt både utenfra og innenfra og bruker laaang tid på å tørke. Helt tørre kanskje to-tre ganger i løpet av 107 dager... To personer har tilsammen slitt ut tre par av disse på turen.
Alfa skarvet (2 startet med disse, men en byttet til Salomon etter omkring en uke). Komfortable. Myke, gir lite støtte for ankelen i utforbakker. Goretex-membranen fungerte etter formålet, og den som gikk med disse støvlene var tørr på beina det meste av turen, selv om læret i skoen etterhvert ble slitent og oppsprukket.
Salomon BC (1/5). Mer stabile ved nedkjøring enn Alfa skarvet. Gode. Laget i syntetisk materiale, likevel greie pusteegenskaper. De støvlene som så minst utslitt ut etter turen.
Varg polar (1/5). Solide og varme. Innersko som kan taes ut og puttes i soveposen – godt om morgenen når alle andre sko er stivfrossne. Stiv såle, lite behagelig ved veitrasking uten ski.

Sekk:

Vi er veldig fornøyde med at vi valgte å gå med sekk og ikke pulk! Spesielt frydet vi oss hemningsløst over dette hver gang vi kom til; dyp løssnø, bjørkekratt, bar asfalt, hengebroer. Og så videre... Samtlige var veldig godt fornøyde med sekken sin!
Arc’teryx Bora (2 x 95 liter, 1 x 80 liter). Svært god bærekomfort! Mykt, formstøpt hoftebelte uten sømmer, god stopp i skulderstropper, stabil og god å bære. Stort sett tørr i hovedrommet, selv etter pissregn, noe fuktigere i ”soveposerommet ” (egen glidelås) nederst, men ikke klissvått. Romslig lokk som kan brukes til rumpetaske. Praktisk ”kengurulomme” bak som er kjekk til småsnacks, skismøring, førstehjelpssaker og annet som er greit å kunne få tak i raskt. Godt med stropper og strammere på utsiden av sekken som gjør det enkelt å feste vannflasker, telt, underlag, ski, spade etc, etc. Glidelås på siden av hovedrommet som ingen hadde bruk for og alle syntes var tull. 95-literen var passelig stor for denne turen, 80-literen gikk også greit, men måtte stappes hardt og hadde ofte temmelig bulende lokk. Litt ”sig” i stropper som skal strammes for å tilpasse sekken, særlig i vått vær, må derfor etterstrammes nokså ofte når man går. På en av sekkene gikk sømmene som fester selve sekken til skulderstroppene opp, dette lot seg imidlertid reparere med bjørnetråd og Leatherman.
Osprey Luna 95 liter(1/5). God sekk med bra bærekomfort og praktiske løsninger! Lokk som kan brukes til rumpetaske, og egen ”kengurusekk” bak som kan brukes både på samme måte som kengurulommen på Bora’n, men også taes av og brukes til dagstursekk. Glidelås til ”soveposerom”. Greit med stropper på utsiden, litt vanskeligere å feste ski på sekken enn på ovennevnte. Litt sig i strammestropper. Det har lett for å klabbe seg snø til stoffet i bunnen av sekken.
Lowe Special Expedition 80+20-liter (1/5). God sekk! Smal øverst, og har lett for å bli litt høy når den pakkkes. Bra bæresystem. Den som hadde denne sekken hadde litt problemer med gnaging i korsryggen, men ikke verre enn at det løste seg greit med litt polstring. ”Kengurusekk” på 20 liter bak. Litt mindre plass i lokket enn på Bora og Luna. Kunne vært noe mer stropper på utsiden, særlig vanskelig å finne fornuftig feste til spaden. Pissregn i Børgefjell resulterte i våt sovepose for den som bar denne sekken, til tross for at posen var pakket i plast.

Spise-sove-komfort

Telt:

Vi startet med et ”stort” kuppeltelt og et mindre tunneltelt. Etter at Liv Berit skadet seg, syntes vi kuppelteltet ble litt for tungt, og fikk låne et tunneltelt til.
Salewa 3-m anns kuppeltelt. (+) Veldig bra på de viktige tingene: Svært vindstabilt uansett vindretning! Rikelig med fornuftig plasserte barduner. God ventilasjon, og lite kondensproblemer! God plass til tre, kan også til nød sove 4 i teltet på vinterstid, eventuelt 5 gode venner uten bagasje om sommeren. Sittehøyde (med rett rygg!) for 4-5 personer, praktisk som samlingstelt. Kvadratisk bunnflate gir bedre plassutnyttelse enn andre kuppeltelt på markedet som har samme areal i innerteltet, men sekskantet bunn. Et større fortelt med grei plass til koking, i tillegg plass til to sekker bak hvis man graver litt. Godt med lommer i innerteltet og tørkehylle under taket. (-)Veier 5,0 kg – litt tungt, men så lenge vi var fem, vurderte vi det som at vi fikk mye igjen for vekten. Tar litt mer tid å sette opp og pakke sammen enn et tunneltelt. En del detaljer er litt upraktisk utformet. De fire stengene i innerteltet tres i løpeganger av skjørt, myggnettinglignende materiale som lett blir perforert. Stangen i forteltet har ikke hel løpegang, men flere korte festepunkter, og selve stangen blir ikke beskyttet mot damp fra koking i forteltet og annen fukt. Det dannes derfor lett is som gjør det vanskelig å få leddene i stengene fra hverandre når teltet skal slås ned. Vi tror disse problemene kunne vært minimalisert hvis det hadde vært hele løpeganger i et noe mer robust og vannavvisende materiale. I tillegg viste det seg raskt at selve teltduken krympet når den tørket, og det var til tider hard jobb å få festet stengene i stroppene langs bunnen av innerteltet. Det var ingen muligheter for lengderegulering på disse stroppene, bare to faste festepunkter som bestod av en metalltalje som tuppen av stangen skulle tres inn i – litt fomlete. En av stangfestestroppene løsnet første gang vi skulle sette opp teltet, og måtte sys fast med bjørnetråd (kaldt). Strikken i teltstengene ble lenger i kulde, og måtte klippes 10-20 cm to ganger i løpet av turen – ikke så gøy å fikle med i minus 30... Ytterteltet blir festet til innerteltet med klips – dette fungerte greit, men enkelte syntes det var litt vanskelig med votter. Pluggfestene i innerteltet er for små til å gi plass til en ski som plugg, men vanlige snøplugger går bra. Glidelåsen i ytterteltet har lett for å feste seg i ”flappen” som dekker den.
Hilleberg Nammatj 3-manns tunnelltelt. Lett og bra telt! God ventilasjon, lite kondensproblemer. Mindre stabilt enn kuppelteltet, men godt nok under de fleste forhold man får på en tur gjennom Norge, ihvertfall hvis man tar seg tid til å bygge levegg i sterk vind og er nøye med å sette kortenden mot vinden. For få og for lave bardunfester, burde vært to under luftelukene i hver ende, og to til høyere opp på hver stangkanal. Enkelt og raskt å sette opp. God plass til to personer vinterstid – med sekk og bagasje inne i innerteltet. Brukbart for tre, men da blir det trangt og lett å komme borti duken. To like lange stenger som gir såpass høyde i innerteltet at to personer greit kan sitte med rett rygg. Grei plass til koking i ytterteltet.
Hilleberg Nallo 3-manns tunneltelt. Svært lav vekt; 2,0 kg! Mye til felles med Nammatj hva gjelder stabilitet og ventilasjon. Den bakre stangen er kortere enn den forrerste, og det er kun sittehøyde helt ytterst ved åpningen. Føles litt trangt for to personer vinterstid, men fungerer bra. Tre blir håpløst, selv om teltet kalles tremannstelt av produsenten. Grei plass til koking i ytterteltet. Åpning med to glidelåser midt foran på forteltet gjør at man kan få ekstra god ventilasjon og skikkelig ”låvedør” mot sola og utsikten på fine dager.

Brenner:

Vi gikk med to stykk Primus Omnifuel. Det meste av veien brant vi renset bensin eller 4-takts bensin, mot slutten av turen og et lite stykke i Sør-Norge gikk vi over på gass. Vi hadde hørt enkelte rykter om at omnifuelen brenner urent før vi kjøpte den. Det viste seg å stemme. Særlig kranglet vi mye med en av primusene, den hostet og harket, flammet opp ved tenning, brant ofte skjevt med en gul stikkflamme som kom og gikk, og trykket forsvant fortere ut av gassbeholderen enn på den andre. Problemene vedvarte til tross for at vi skrudde og mekket etter beste evne, smurte alle pakninger, renset og byttet dysen etc, etc. I kaldt vær brant begge primusene enda mer ujevnt, og det tok lang tid å smelte snø og varme vann. I Nord-Trøndelag tok vi tiden på oppkok av 2 liter vann, og fant at den kranglete primusen brukte mer enn dobbelt så lang tid som den andre. Vi klagde til Primus og fikk bytte den med en ny som fungerte bedre. Vi er likvel ikke overbevist om at Omnifuel er det beste kokeapparatet på markedet.

Liggeunderlag:

Her valgte vi litt forskjellige løsninger. To gikk med to Ridge-rest som ble lagt oppå hverandre. Dette isolerte bra, men var litt hardt sammenlignet med Thermarest. Lav vekt, greit å pakke opp og ned, egnet for uvørnt bruk og praktisk å kunne sette grøtkjelen rett ned på underlaget. To gikk med 4-5cm Thermarest. Dette var behagelig, ikke mye tyngre enn Ridgerest, men litt mer tidkrevende å pakke ut og sammen. Et av underlagene punkterte (fordi noen mistet en kniv på det...) og måtte lappes – da var det greit å få låne et mindre sårbart underlag en natt til vi kom inn i en hytte hvor det var lettere å finne hullet. Sistemann brukte en kombinasjon av Ridge-rest og ekstra lett Thermarest og syntes det var en super luksusløsning – selv om det tok litt mer tid å pakke opp og ned.

Sovepose:

Vi lurte lenge veldig på om vi skulle velge dun eller kunstfiber. Dun var fristende fordi det er lettest, men vi var usikre på om vi ville klare å holde posene tørre nok til å bevare isolasjonsevnen. Alle endte til slutt opp med dunposer. Dette var vi svært fornøyde med! Men vi tror fortsatt at dunsoveposer er avhengige av å komme inn for å tørke en gang i mellom, helst et par ganger i uken. Etter 4-5 teltnetter med stor forskjell på dag og nattetemperaturer og en del kondens, kunne vi kjenne små isklumper i posene.
Rab Expedition dunsovepose, 900g dun, komforttemperatur –30C (4/5). Deilig! Varm og behagelig sovepose. Kun få netter med litt kald trekk i posen, men aldri så kaldt at man lå og frøs og ikke fikk sove. Alle var gode og varme ved –28, ved –30 hadde to av fire med denne posen litt kalde tær. Kan bli litt varmt og klamt innendørs og utover våren. Men på kalde kvelder var det UTROLIG godt å vite at man bare kunne krype i soveposen, og så ville man bli VARM igjen! Glidelås som snurper sammen en dunfyllt kile gjør at posen kan ha tradisjonell soveposeform, eller være vid i toppen, men man kan ikke åpne den helt og lufte langs glidelåsen. God plass til å sprelle, og dunposen fulgte kroppens bevegelser smidigere enn kunstfiberposene vi har brukt før - behagelig. Flere lommer inne i posen som ikke alle skjønte vitsen med; en ”skopose” i bunnen som er laget i et litt klamt materiale, og to nettingposer ved skuldrene til mobiltelefon, lommelykt, lue etc. Dobbel strammemekanisme med en snor rundt halsen og en i ”hetta”. Disse kunne vært mer praktisk utformet! Separat strammer i hver ende av snorene, gjorde at det ble fire klumpete plastdingser og fire løse trådløkker å holde orden på.
Ajungilak goosebay arctic, komforttemp – 30C (1/5). God dunsovepose! Tilsynelatende like varm som ovennevnte, litt kalde tær ved -30. Litt smalere snitt, glidelås som kan åpnes for lufting. Enklere snøremekanisme enn hos Rab, mindre løse tråder å holde orden på. Ingen lommer inne i posen, uten at dette ble oppfattet som et savn.

Ladder:

Fotposer og dunsokker er kanskje unødvendige luksusartikler? Men det er godt å slippe å ta på seg våte, frossne skisko igjen hver gang man må ut av teltet en tur om kvelden. 4 av 5 hadde Lundhags fotposer, 1 hadde en litt lettere variant fra Ajungilak. I tillegg hadde alle en myk, varm ”soveposesokk” til bruk i teltet. To hadde ajungilaks dunvariant, to hadde enkle dunsokker fra Åhlens/Jysk og en hadde Helsports biuvaksko (kunstfiber). Alt fungerte utmerket!

Ytterklær

"Hardshell"jakke

”Hardshell”jakke:

Fire byttet jakker i løpet av turen!
Rab Event (4/5 fra Lindesnes til Nordli). Turens største utstyrsskuffelse! I utgangspunktet var vi veldig positivt innstilt. Vi likte passformen, lengden (går litt nedover rumpa så det ikke blir glippe mellom bukse og jakke), lommene og utformingen av hetten. Helt i starten av turen var vi også begeistret over de gode pusteegenskapene. Men etter en knapp uke ble det åpenbart at jakken i sin nåværende utforming ikke er egnet for lang tur med stor sekk! Event-membranen ble fillete og utslitt på steder med litt friksjon under hoftebeltet, og etter ytterligere en stund, var stoffet nesten gjennomsiktig under skulderstroppene. Det tok tid å få nye jakker, så vi gikk med disse helt til Nordli i Trøndelag. Heldigvis hadde vi lite regn! Vind holdt jakkene unna for, men i fuktig vær ble det raskt vått på skuldrene og langs ryggen. Det går rykter om at Rab skal komme med en ny modell av denne jakken – med forsterkning på skuldrene og hoftene. Det tror vi kan bli bra!
Lowe Ice Maiden (1/5). Eieren av denne jakken var godt fornøyd. Lett jakke, godt med lommer, lufting under armene og en god hette med praktiske strammemuligheter og stor, fin brem med ståltråd. Snittet er kort, og jakken bør derfor brukes sammen med en bukse med bib. Et lite minus for at jakken ikke er utstyrt med vanntette glidelåser.
Arc’teryx theta AR (4-3/5 fra Nordli til Nordkapp). Veldig bra jakke! Rolls royce... Holder hva den lover om vann- og vindtetthet. Nokså langt snitt, stramming både nederst og i livet. Praktiske lommer og lufting under armene. Grei hette, men bremmen kunne med fordel hatt en litt annen utforming for å ikke komme inn i synsfeltet ovenfra, beskytter også noe mindre mot sidevind i ansiktet enn hetta på Rab-jakken. Ingen synlige slitasjeskader etter halvannen måneds hard turbruk!

Goretexbukse:

Lowe Ice Light (4/5). Lett og god bukse. Puster fint, vann- og vindtett. Grei passform som var forenlig med fire nokså ulike kropper. Ingen bib – fordrer litt lengde på jakken. Glidelås fra øverst til nederst i begge sider. Bukseselene er festet slik at man kan åpne opp til ”driteluke” og gjøre sitt fornødne uten å ta av jakken eller trekke ned buksen. Snøskjørtet nederst på buksebeina er festet med glidelås og kan taes av, og det gjorde de fleste allerede før turen. I stedenfor snøskjørt ønsket noen seg strikk, dette lot seg relativt lett ordne ved å sette inn en selv. Strikken i linningen bak på buksa ble slakk etter noen uker, dette ordnet vi ved å tre inn en ekstra strikk med strammemuligheter. Veldig solide og holdbare bukser, ser nesten ikke slitt ut etter 107 dager på tur.
Arcteryx theta LT (1/5). Bra bukse, god passform. Har bib, og er derfor bedre egnet til bruk sammen med kort jakke enn ovennevnte. Vind- og vanntett. Mangler driteluke bak.

Softshelljakke:

Tre hadde softshelljakker ved starten av turen. Alle var fornøyde og syntes jakkene var gode. Pusteegenskapene er noe bedre enn i goretex-plagg. Etterhvert syntes imidlertid alle at det var litt lukseriøst å bære på to jakker med nokså like bruksområder. Og siden goretex tross alt er bedre i fuktig vær og sterk vind, ble en etter en softshell sendt hjem og etterhvert erstattet av tynne, lette vindjakker.
Patagonia Dimension soft shell (1/5). Eieren av denne jakken var kjempefornøyd! Supre pusteegenskaper. Lang passform, god hette. Tåler mye vind og vann. Gore-tex’en fikk stort sett ligge i sekken så lenge Patagonia-jakka var med på tur.
The North Face (1/5). Kort snitt, hette. Tåler vind godt og en del vann. Minst like bra til bruk i Bogstad-veien som på tur.
Lowe (1/5). Litt varmere materiale enn i de andre softshelljakkene. Kan også brukes som isolasjonsplagg under skalljakken. Vindtett, tåler litt regn, puster bra. Ingen hette.

Dunjakke:

Genialt! Masse varme i ett plagg med lav vekt! Kjempekjekt å ha øverst i sekken slik at man bare kan slenge den på i lunsjen, ved lengre pauser og når teltet skal settes opp om kvelden. Hvordan klarte vi oss uten dunjakker når vi var på tur før?!????
Rab Quantum Nuptse (4/5). Vårt beste kjøp!! Superdigg!!! 600g fulle av varme. Litt langt snitt slik at man også får varme litt nedover rumpa. Deilig hette som luner godt der varmetapet er størst. Bra ytterstoff som gjør at jakken tåler en del vind og litt vann!
The North Face (1/5). Litt høyere “pornofaktor” enn Rab. Kortere snitt, ingen hette. Men varm og deilig!

Undertøy og småplagg

Trøyer og stilongser

BH og ullunderbukser

Trøyer og stilongser:

Vi gikk i ulike kombinasjoner av plagg fra Devold og Brynje. Siden vi hadde litt ulike fryseterskler, valgte vi litt ulike sammensetninger av garderoben vi bar på. Alle hadde supertermo trøye og stilongs fra Brynje, og dette ble knapt tatt av. De fleste dagene var det nok med ett lag av dette under skall-bekledningen så lenge vi gikk. På dager med vind eller streng kulde, var Brynje arctic et utmerket alternativ, eventuelt supertermo under og ulltøy fra Devold over. Dobbelt lag med supertermo anbefales også! I snitt fikk vi skylt opp eller vasket undertøyet omtrent hver fjortende dag. Lukten snakker vi ikke om...

BH og ullunderbukser:

Aclima ull-BH (5/5). Varm og god tur-BH. Passformen var omtrent like dårlig for alle... Ullunderbukser fra Devold og Aclima fungerte bra for alle. Aclima sin har en litt bred strikk i livet som gnagde litt under hoftebeltet på en av oss.

Ansiktsmaske:

Nødvendig på bitende kalde dager med vind for å unngå frostskader i ansiktet. Viktig å klippe skikkelig åpning til munnen. Vi hadde litt forskjellige typer, noen i neopren, andre i fleecestoff. Samtlige fungerte greit.

Hals:

Skjerf er ut, det er hals som gjelder. Buff eller Matt fungerte utmerket både som varme i halsen og som hårbånd. Devold har kommet med en ullhals som følger samme prinsipp som Buff, men er varmere. Hjemmestrikket er enda varmere! De fleste dagene holdt det med en Buff.

Lue:

Vi hadde tre luer hver: En vind og vanntett (Lowe alpine) , en ”vanlig” lue (Bavac sportslue) og en balaclava (Devold, Lowe og Outdoor Designs). Alle luene fungerte etter formålet!

Votter:

Tre hadde kjøpt nye goretex-votter fra Outdoor Designs før turen. Disse fikk imidlertid etterhvert ligge mye i sekken. Vottene beskytter bra mot regn, våt snø og fukt utenfra. Men når vi gikk, ble vi kliss våte på hendene av håndsvette og fukt innenfra. Gamle bomullsovertrekksvotter fra Lillsport og Norrøna holdt oss stort sett tørrere på hendene så lenge det ikke regnet. Et par goretex-votter kan likevel være greie å ha til ekstremt våte dager, eller til bruk når man må bygge lemur eller bare vil base litt i fuktig snø.

Gamasjer:

Alle begynte turen med heldekkende gamasjer fra henholdsvis Outdoor Designs, Outdoor Research og Gaiter. Dette fungerte bra i kombinasjon med sko til 75-mm binding, men satt dårlig fast på sko til BC-binding. Vi prøvde å lime, men lyktes ikke (Hadde kanskje gått hvis vi hadde prøvd før skoene var blitt våte?). Tre byttet til Bergans dermisac fra Haukelisæter, og var rimelig fornøyd med disse til tross for at vi stadig mistet en strikk eller en knapp som måtte erstattes. En byttet til gamasjer fra Lowe som gikk i stykker allerede etter et par dagers bruk og ble erstattet med Norrøna som fungerte bra.

Dippedutter

Førstehjelpsutstyr

Duppedingser:

Lommelykt, skredsøker, lommekniv etc fungerte stort sett som det skulle, og valg av merke hadde neppe noen vesentlig betydning. Av litt negative erfaringer, kan det nevnes at to hodelykter fra Black & Decker hadde dårlig kontakt slik at det stadig måtte lirkes og lures litt på ledningen for å få dem til å lyse skikkelig. Knivbladet på en lommekniv fra Leatherman knakk under spikking på en vedkubbe, dette ble reparert på produsentens regning. Skredsøkerene fikk vi heldigvis ikke testet i noen reell situasjon, men erfaringen er at det er praktisk med en skredsøker som kan slås av og på med en bryter, og som ikke står på uansett når du fester sæletøyet.

Termos:

Termoser som ikke holdt mål ble en etterhvert nokså latterlig, men frustrerende føljetong for to av turens deltagere! En hadde fire termoser før hun fant en som både holdt på varmen og ikke lakk, den andre valgte å beholde termos nummer tre til tross for litt lekkasje og vanskeligheter med å skru korken skikkelig på. Det vi lærte når det gjelder rett valg av termos, var følgende: Plasttermoser holder ikke på varmen, og gjengene i korken skrus lett av. Fancy klikktopp-opplegg fryser og blir utett etter en stund. Se etter inne i ståltermosen at det er skikkelige gjenger før du kjøper den, og test at korken lar seg skru lett av og på.

Førstehjelpsutstyr:

Vi fikk en eske med førstehjelpsutstyr, gnagsårplaster og forbindingsmateriale gratis fra Snøgg! Heldigvis fikk vi ikke bruk for alt. Det meste av det vi prøvde, fungerte bra. Spesielt nyttig var Mueller polstringsplate/filtplate kombinert med sportsteip. Dette egnet seg utmerket til å forebygge gnagsår på hæler og under hoftebeltet på sekken. Vi hadde tre ulike typer sportsteip, og erfaringen var at den fenestrerte varianten, Curity tape, festet best og var lettest å bruke. Snøgg tape var også bra, men Mueller tape hadde for dårlig lim og ”dro seg” litt for mye til å være veldig egnet for vårt bruk. ”Mueller More skin” (kjølende, kløestillende og gnagsårforebyggende?) fikk vi aldri til å fungere – den gjorde huden for fukti, var vanskelig å feste, skled rundt på hælen nedi skoen og ble sendt tidlig hjem. Spenco gnagsårpakke inneholdt flere lure polstringsringer og plasterbiter som egnet seg til polstringsformål, men egentlig kan man klare seg greit uten så lenge man har polstringsfilt, saks på lommekniven og sportsteip. To av oss hadde hatt litt problemer med akilles-sene og plantarfacie før turen, og en fikk antydning til akillessenebetennelse underveis. Thulis hælputer hjalp, men er kanskje litt mykere enn det som ville være optimalt for å redusere belastningen på akillessenen mest mulig? Støttebandasjene fra Snøgg syntes å være omtrent like bra som andre tilsvarende bandasjer vi har vært borti, det samme gjelder for de sterile kompressene. Sistnevnte ble klippet og brukt sammen med plastertape fra Spenco gnagsårpakke til å lage en salvebandasje over et infisert øye, og dette fungerte fint. Burnshield slapp vi heldigvis å prøve ut. Snøgg sårservietter med 70% etanol var anvendelige til flere formål enn vask av sår; håndvask og ski-rens er to av de andre tingene de kan brukes til.

I tillegg til produktene fra Snøgg, kjøpte vi 1-2 pakker med Compeed underveis. Dette fordi vi ikke fikk ”More skin” til å fungere. Vi hadde også med oss to Scotch cast glassfibergips i tilfelle det skulle bli behov for å spjelke noe. Og vi investerte i noen få plater med Mepitel som er et sterilt (og dyrt!) plasterprodukt som kan legges rett i åpne sår uten at det gror fast – dette viste seg å bli nyttig for en person som hadde relativt store plager med gnagsår en periode.

Takk

for gode tilbud