Mount Blanc 4808 m.o.h.

I pinsen 2010 dro Aimar, Dagny, Håvard, Jørgen og Ragnhild til Chamonix for å bestige Mount Blanc via "Tre-fjell-ruta". På bildet ser vi nesten hele ruta. Mount Blanc, den hvitkledde toppen lengst bak, Mt. Mautdit i midten og Mt. Tacul nærmest. 24. mai sto 4 av 5 på toppen.

En bildehistorie fra de franske alper

Vi hadde mye pakkenelliker med til Chamonix. Her har vi vært innom tursitkontoret hvor vi blant annet fikk vite hvor campingplassen var. Men en seng fristet mer, så vi tok inn på hotell istedet.

Chamonix viste seg fra en usedvanlig vakker side med sine majestetiske fjell badet i sol og trær med vårprakten på.

Kart og rute studeres hos High Mountain Office. Det har kommet masse snø som kan skape litt trøbbel for oss som har tenkt å gå på beina.

Kabelbanen har tatt oss opp fra Chamonix på 1035moh til Aguille du Midi på 3800 moh. Her ser vi nesten hele ruta vi skal følge. Brefallet ser tidvis skremmende ut, det er vannvittig oppsprukket, men samtidig fasinerende og tiltrekkende.

Toppstasjonen på kabelbanen klorer seg fast i toppen Aguille du Midi. Det er cafe, souvernirbutikk og flere utsiktsterrasser.

Første akklimatiseringsdag merker vi kjapt nysnøen, og angrer bittert at vi ikke tok med ski. Vi går kanskje 200 meter og der tar vi lunsj. Egentlig helt grei måte å akklimatisere på. Det viktige er at vi oppholder oss i høyden.

På kvelden finner vi en butikk som ikke har stengt skiutleia for sommeren. Der skaffer vi oss randonee-utstyr. Her er Aimar og Håvard klare for å flytte opp til teltleir på breen dagen etter.

Snøeggen ut fra tunnelen ved kabelbanen er ganske smal, men med en grei sti på. Ragnhild og Håvard forsvinner over kanten med alle pakkenellikkene sine.

Aguille du Midi og Cosmique hytta

Håvard og Aimar leder ann på akklimatiseringstur. Brefallet opp mot Mt. Tacul har noen hengende sprekker som av og til kalver.

Aimar smiler om kapp med sola.

Ragnhild titter litt skeptisk på veien videre.

Dagny er ikke godvenn med verken ski eller det bratte lende. Oppunder den første sprekken så snur hun og da kommer smilet fram igjen.

Aimar har fortsatt et stykke for å se hvordan det går med de som fortsetter.

Ragnhild og Håvard på en veldig eksponert passasje.

Man blir liten i mektige omgivelser.

Blide jenter i sitt koselige, men litt lave hjem.

Foringstid ved teltleieren på breen.

Akklimatisering er en slitsom aktivitet... Her lades det opp på terrassen til Cosmique hytta.

Gutta prøver å få seg noen timer på øyet før toppstøt og natten og neste dags kraftanstrengelser.

Topplaget er klare til avmarsj.

Vi leder ann lystoget opp mot Mt. Tacul.

Solen er i ferd med å stå opp over de franske alper.

Turens bratteste parti kan skimtes i gryningen.

Stigningen opp mot Mt. Maudit er en lang seig bakke som stadig blir brattere.

Her må tauet fram. Siste bakken opp mot Mt. Maudit er 45 grader bratt og krever sikring.

Ragnhild snart på toppen av verden, hvertfall toppen av Europa.

Håvard, Ragnhild, Jørgen og Aimar på Mount Blanc 4808 moh etter 12 timer på vandring. Nå skal de bare ned igjen....

Det kom en snøkanin som holdt Dagny med selskap ved teltleieren mens de andre gikk for toppen.

Dagny er litt slukøra. Hun har flyttet inn i gutteteltet for der er det bedre plass. Topplaget brukte alt for lang tid, så de rakk ikke heisen opp igjen til teltleieren.

Aimar svinger seg nedover fra Mulet hytta som det ble en overnatting på.

Jørgen blir nesten borte i det oppsprukne brefallet tilbake mot Plan du Midi, mellomstasjonen på kabelbanen.

Aimar har hentet sekken til Dagny og bært den over den luftige snøeggen. Her kommer han inn på "trygg grunn" ved heisanlegget på Aguille du Midi.

Sild i tønne i kabelbanen.

Ragnild er godt fornøyd med turen, men ganske sigen etter en lang turdag.

Gutta er godt fornøyd etter gårsdagens strabaser.

Håvard kaster seg over burger'n vel nede i "sommern" i Chamonix.

Det gjør jammen Aimar også...

Tilbake


Spørsmål og kommentarer vedrørende denne side kan rettes til webansvarlig

Copyright © 2010 Dagny I. Lysaker